Turen hjem

Vi jobber hardt med å dra kroppen ut av senga, men klarer det til slutt.
Pakker ferdig, spiser frokost og tar bussen til flyplassen. Der sjekker vi inn, og siden det tar en stund før flyet går så går vi rundt i tax free butikkene og kjøper gaver med oss hjem.
Første flyet vårt går til Amsterdam og tar ikke mindre enn 9timer. Under denne turen sitter vi å glaner på noen ynkelige tvskjermer mens Sahara bobler under oss.
Vi har en kort pause i Amsterdam før flyet går videre til Stavanger.
Da vi går ut av flyet slår kulden i mot oss. "Her er det mye kaldere enn i Kenya" sa Anette, "No shit" sa resten av klassen.
Slitne og trøtte etter den lange reisen hjemover står vi på flyplassen og venter på bagasjen. Etter langt om lenge og lenger enn langt kommer bagasjen og alle beveger seg ut.
POP så dukker Jørn opp med Per Inge slepende etter seg. De har kommet for å hente oss. Vi kjører tilbake til skolen, og får en god mottakelse der. Alle har savnet oss veldig.

- Skrevet av Anette H. og Ørjan L.

Nest siste dag i Jamboland!

Starten på hjemreisen er i gang.
Denne dagen blei en humpete reise fra Southern Palm Beach Resort i Mombasa til vårt siste overnattingssted i Nairobi. Tidlig neste morgen skulle vi ta flyet hjem fra hovedstaden. Bussreisen var direkte ubehagelig. Ikke bare var veien småshabby; en Signe gaulende i baksetet gjorde ikke turen stort bedre. Air condition...?

Men det var egentlig litt artig også! Jah! Og Signe var ikke bare klagende. I løpet av (buss)turen skapte vi et samhold få klasser kan pynte seg med. Ååååh. Vi sang adventssanger på Swahili-norsk, åja! Jambo!

Siden reisen tok hele 12 timer, ble det svært mange tissepauser på bakterieflorerende hull i bakken. En stor takk rettes til Ingebjørg for pådrivende innsats. Mange brukte også denne sjangsen til å prute en siste gang, samt få i seg flueomsvermende matvarer. Delicato jambo!

Etter lang kjøring kom plutselig mørket som et kenyansk nett over oss. Vi hadde kriminelle kenyanere og rovdyr på alle sider, og trailere velta som fluer rundt oss!!! Dette gjorde at sjåføren satte opp farten. Dessverre innskrenket det også Ingebjørgs dobesøk... Et stort pluss var den fantastiske solnedgangen vi fikk.
I nitiden ankom vi Nairobi Safari Club. Et litt for fint hotell (i sin tid)! Til kvelds spiste vi en luksuriøs middag. Alt fra Åsmunds Barracuda til cheeseburgere. Til tross for intense ønsker, fikk Signe ikke innvilget sitt behov for å ligge i John Travoltas gamle seng denne gangen heller.

Rundt midnatt bikka vi over i våre private suiter i det 14-etasjers høye hotellet, mens vi drømte om Mambo Jambo og en verden i Hakuna Matata-rus.
Til tross for en lang reise, var de aller fleste av oss enige om at denne dagen ville vi ikke vært foruten.

Ut på Jambotur, aldri mambosur. "E en i Afrika, så e en i Afrika!"

Asante sana!
Kwaheri!

Løvvlig hilsen Signe og Asbjørn

Snorkling, solbrenthet og stor tragedie.

I dag sto vi opp klokken 7. Etter nok en frokost uten melk og grovbrød, men desto mer bacon og omelett, bar det ut på en ikke spesielt humpete busstur. Turen gikk gjennom palmeskoger og marker, og vi fikk se enda mer av den afrkanske naturen. Etter en veldig drøy time var vi fremme ved sjøen. Stedet het Kisite, og en dow sto klar til å bringe oss ut til revet. I båten var stemningen god, en intens eim av solkrem bredde seg i forsamlingen mens vi tøffet utover. Mange fikk også oppleve den intime atmosfæren doet i bunnen av båten hadde å tilby. Første post på programmet var å se, eventuelt svømme med delfiner. Seing ble det nok av, svømming ble det derimot lite av. Delfinene oppholdt seg nemlig midt i storskipenes seilingsled.

Så bar det videre til dagens hovedattraksjon, snorkling og dykking ved et av verdens beste rev. Dykkingen kom med en ekstrautgift, men en hel del av oss så seg bemidlede nok til å skaffe seg en uforglemmeglig opplevelse. Resten av oss måtte nøye oss med noe helt fantastisk. I nesten to timer lå vi på magen i vannet, prustet gjennom en snorkel og glante nedover. Om ikke sjøplantene var riktig så fargerike som i Oppdrag Nemo, overgikk fiskene alt. De var svære brune med blå prikker, runde, gule med striper i alle farger, knallblå med rød buk og pølseformet med grønne tegninger på rød bakgrunn.

Men korallrev er ikke helt ufarlig. Selv om haiene ikke var for påtrengende, fikk vi beskjed om å passe oss for skater. Sjøpinnsvinene som fantes i hopetall var heller ikke venner. Men for de få som fikk føle smerte i løpet av svømmeturen, var det korallene selv som var synderen. Bare en lett berøring fører til små, forgiftede sår. Ikke mer alvorlig enn at du ikke frivillig klår på revets ekstremiteter.

Etter et bedre måltid med kenyansk mat var planen å dra til en landsby som lå på et korallrev. Men siden de flestes klesdrakt knapt var tekkelig for en muslimsk by, og tidsskjemaet begynte å bli temmelig stramt, droppet vi den posten og dro tilbake til fastlandet for å se på noen grotter. Grottene ble i middelalderen og senere brukt av araberne. De holdt slavene sine der, før slavene ble sendt til markedet på Zanzibar. Mørkt og fascinerende, med flaggermus og kjettinger, ble hulebesøket en ny opplevelse for de fleste av oss.

Vi ankom hotellet i syv tiden igjen, en gjeng av oss satt på stranda med levende lys og venta på at månen skulle dukke opp! Den første som fikk se fullmånen skulle få en drink, vi måtte uansett ha sagt neitakk til den, men vi satt å venta! Det ble ikke noe drinkn på oss uansett, men det var hvert å vente på. Men vi var litt deprimerte mens vi satt der, vi hadde nettopp fått høre at vi skulle hjem klokka ni søndags morgen med 10 timers busstur istedet for 50 min flyreise mandag morgen. Det var litt nedtur!
Vi skulle møtes klokka åtte i barbeque resturanten der vi hadde reservert plass til hele klassen!

Hadde kveldsamling på stranda etter deilig mat! Siri hadde ord får dagen, ”tror Afrika kommer til å merke at vi reiserJ”
Som vanlig så satt vi oss ned rundt underholdninga får å kose oss, i dag var det live musikk! Da var det ikke flertall av våres klasse som dansa, da var det de andre gjestene generelt! Men vi fikk vår dose etter på!

Nå skal jeg fortelle en historie som hendte meg den kvelden!
Da jeg satt meg ned sammen med de andre så bestillte jeg en diet coke, betalte med en tusen shilling jeg nettopp hadde lånt av Cathrine. Så når jeg ikke fikk veksel tilbake så syns jeg det var litt kipt, men lot det vente litt til. Når det nermere hadde gått 40 min, begynte jeg å spør etter de, hadde ikke sett servitøren på lenge.
Så jeg begynte å spør de andre, de skulle fikse, ”no problem”.
I mellomtiden så fant jeg servitøren min, og jeg spurte han personlig! ”No problem, I fiks”.
Nå visste pluttselig alle at jeg ikke hadde fått igjen pengene mine, når han kom med pengene mine, så samle det seg 5 personer rundt han! Hjelp, tenkte jeg, alt er jo greit nå.

Sånn fortsatte det, de tok han lenger vekk fra oss og snakka og snakka. Nå må de serriøst skjerpe seg, han var jo så søt. Etter hvert kom folk hen til meg en etter en å spurte om det gikk greit med meg, selvfølgelig, hva tror de??
Ble litt lei meg p.g.a stakkars fyren som ble snakka så til, men når de forsvant så glemte jeg det litt vekk etter hvert. Det var siste kvelden vår å vi satt å prata med 7 norske folk, 5 gutter og 2 jenter, kjempekoslig.
Tilslutt satt vi bare fem igjen pluss geir, å da kommer servitøren alene bort til meg å spør om han kan prate med meg. Klart det!
han spurte som de andre om det gikk greit, å da sa jeg klart, jeg er fryktelig lei for at du ble snakka så til. Han spurte hva jeg het, jeg sa Theresa, han svarte med å si at hans navn var John! Deretter sa han, ”I lost my job now”. greit nok at jeg er lett på tårene, men det var som å skru på en knapp!
Ble så lei meg, at Geir tok over.
Hvordan kunne de?? Hadde faktisk hvert borti verre folk enn det, hva kunne han ha gjort så galt. Alle kan jo gjøre feil!

Herfra reiser ikke jeg før han får jobben tilbake.
(Vet fortsatt ikke noe om hvordan det gikk, å jeg er hjemme i Norge!!)




Theresa og Åsmund

En avslappende og interessant dag

I dag var det todelt program der noen av oss reiste inn til Mombasa og resten var igjen på hotelet. Vi som var igjen på hotelet hadde hele dagen fri. Den ble brukt til soling, bading og noen var og handlet i de mange bodene som var på stranden. For de som var igjen på hotelet ble det en rolig og avslappende dag.
Mombasa gjengen fylte to taxier og kjørte til markedet i gamlebyen. Det varte ikke lenge før vi ble overfalt av overivrige selgere, og vi ble selvfølgelig med på leken. Etterhvert som tiden gikk, ble posene tyngre og tyngre. Vår selvutnevnte guide tok oss med til butikken sin hvor vi fikk kjøpe kvalitetsvarer til lave priser. Vi likte oss så bra i butikken at vi ble der i halvannen time før vi tok turen til fruktmarkedet. For og komme dit gikk vi gjennom mange trange gater hvor vi passerte malariaoffre og mennesker som spiste mat omringet av fluer. Vi var innom en stor krydderbod, hvor vi fikk lukte på all verdens ulike typer kryddre, te og kaffe. Nå var det på tide og dra tilbake til hotellet, men først stoppet vi på et supermarkedt og kjøpte litt gaver. Etterpå spiste vi lunsj på en kafee før vi igjen satte oss inn i taxien med fornøyde smil rundt munnen og fulle bæreposer i bagasjerommet.

Skrevet av Barbro og kristi og
(Line hjalp stort, Takker og bukker for det.)

Fort Jesus og gamlebyen

Vi skulle dra til Fort Jesus og gamlebyen, og det som egentlig ikke var en lang kjøretur ble en laaang og varm kjøretur (bussen hadde ikke aircon.) fordi vi letet etter en minibank som funket. Vi fant til slutt ut at det var ingen minibank som funket for linja eller no var nede. Til slutt kom vi til Fort Jesus. Inni i fortet var vi ca 1 time.. Så skulle vi til gamlebyen. Det kostet penger å komme inn der å, vi alle var blakke så vi droppet det. Vi vandret bare i noen gater og satte oss i bussen å kjørte tilbake til hotellet.

- Anette M.

1. dag i paradis

Onsdag 24. november 2004

Dette var den første dagen i paradiset Southern Palms i Mombasa.Vi startet dagen med å møtes til frokostbuffe klokken halv ti (veldig sent i grunn…hehe). Senere tuslet vi alle ned til stranden, den utrolige vakre stranden. Den var bare et bittelite steinkast fra hotellet. Vel, alle var ikke med. Noen, skal ikke nevne navn, lå på rommet syke. Men de som ikke var syke (les: ordentlige vikinger) bada, spilte volleyball, bada, slikka sol, bada og ble solbrente, VELDIG solbrente.Vår kjære Kyvik var så uheldig mens hun var en liten rebell i vannet at hun fikk tagger i låret fra en ikke så snill kråkebolle. Ellers hadde vi det ordentlig koselig og varmt. Vannet var sikkert 25-30 grader, og nå tar vi ikke iJ. Etterhvert var det tid for lunch. Etter en sen lunch for noen, tuslet noen ned på stranden igjen, mens andre gikk på rommet og slappet eller tok en herlig massageJ. Da kvelden kom var det tid for enda mere mat. Klokken åtte møttes vi alle til en deilig middagsbuffe. Der var det noe til enhver smak. Etterpå var det kveldssamling ved bassengkanten. Kvelden var klar og fin, månen lyste og stjernene blinket blidt til oss. Etter litt info og mere skryt fra lederne hadde Signe et lite ord for dagen. Senere tuslet vi til ned til kveldunderholdningen i regi av hotellet. Den var særlig populær blant jentene. Det var tre spreke guttedansere som utfoldte seg på scenen. Det var mest eldre folk på hotellet, så vi tror at danserne satte pris på alle oss unge og spreke jentene som lagde liv og røre blant publikumJ. Verden er ikke stor, og neimen så var det ikke en gjeng med unge, norske gutter på hotellet også. Det satte spesielt noen av oss stor pris på. Resten av kvelden danset vi, noen gikk å la seg mens andre gikk tur på den vakre stranden.

Inger Helene og Karina

Hompetur . .

I dag våknet vi i seks tida til lyden av fuglesang og andre mistenkelige lyder. For noen var det en gledens dag å dra fra Masai Maras afrikanske småkryp, mens diare-folket gruet seg til ? timer i buss og fly. Frokosten var som vanlig stående buffet, med den beste maten man kan tenke seg. Så var det på tide å stappe bagasjen inn i bussene og innstille rumpeballene på en humpete biltur på den afrikanske grusveien. Asfaltveiene var ikke noe særlig bedre, og vi skjønte fort at dette ikke var en prioritert post på statsbudsjettet. Kjøreturen var intensiv, med bare noen få do-stopp underveis. Planen var å rekke både fjelltur til Hell´s Gate og båttur på Lake Naivasha, men på grunn av regn og begrepet ”Afrika tid” ble disse planene erstattet med kikking ut av skitne bilvinduer. Våre afrikanske sjåfører regnet med at bussturen vill ta fem timer, men regnet i Afrika-tid tok turen tre timer ekstra. Som Karin ofte sa; ”E man i Afrika, så e man i Afrika. Det e berre sånn en må rekne me.” Resultatet av dette ble verken tramping i fjellet eller flodhest-kikking på innsjøen, men ingen sure miner av den grunn. Isteden fikk vi god tid på Naivasha, hvor vi spiste vår medbrakte niste fra Masai Mara. Så var det igjen på tide å skvise seg sammen i bussene og kjøre til flyplassen i 115 km. timen…heligvis på litt bedre veier! Endelig kunne vi se ut på det afrikanske landskapet og ta bilder ut av vinduet uten å være redde for å stange i taket.. Vi hadde også noen få stopp langs veien, hvor vi som vanlig ble overfalt av overivrige selgere; ”Student-price! Special price for you, madame.” Og som alltid var det noen som kom tilbake i bussen med enda en pose full av trefigurer og andre afrikanske ”must haves”. Vel fremme ved flyplassen traff vi guiden vår, Mark, som gav oss billettene til Mombasa. Så var det gjennom flyplassmølla på nytt; sikkerhetskontroll, innsjekking, passkontroll og enda en sikkerhetskontroll, hvor mer enn én pinsett forsvant ned i en halvfull glassmonter. Ventetiden måtte vi slå ihjel på den eneste kafeen som fantes på flyplassen, men til gjengjeld kunne vi spise oss gode og mette til latterlig lave priser. Så var det på tide med boarding, og etter femti minutter ble vi møtt av en hete som fikk svetten til å renne etter syv sekunder. Så var det gjennom mølla på nytt, vi hentet bagasjen og satt oss inn i en stor buss hvor alle hadde nok av plass å boltre seg på. Etter en nokså søvnig busstur, var vi fremme ved Southern Palms. Et luksushotell med et steingulv så blankt at man kunne speile seg i det. Vi fikk romnøklene og gikk opp på rommene for å dusje og stelle oss etter den lange bussturen. Så var det på tide med mat, og halv elleve samles vi til middag i hotellets restaurant. De fleste var ganske utslitt etter en dag med turbulens og såre rumpeballer, så det var deilig da vi endelig fikk lagt oss i gode senger…til tross for den ubehagelige følelsen av å gå fra slum til luksus.



Skrevet av Hanne Nesbø og Line Sofie Uldal

Timon, Pomba og Simba...:)

Blogg 22 november.

Nok en tidlig morgon. Opp før sola klokken 05.30 for å være klar til avreise ut i bushen.
06.30. klart for første gamedrive...
Fanastisk frisk og klar morgonluft. Løvene fra dagen før åt og koste seg fortsatt med gårsdagens bøffelfangst.
Lenger ut på sletta lå det et løvepar å koste seg svært.... sjåføren visste at det kom til å skje noe stort, så han ventet litt, å jammen hadde ikke løvene sex... det tok sann cirka 7 sek, men løvene gjør det visst hvert 20 min i en uke, -altså parringstiden, der de ikke spiser noe som helst. Puling uten spising, ikke rart de ikke holder så lenge hver gang...:)
Å før vi returnerte til frokost 0900 rakk vi å se giraffer og elg....

Etter frokost lå vi ved det løvepotformede bassenget og solte oss for første gang på denne turen. Bassenget var iskaldt, å etterhvart skyet det over...

16.30 var vi igjen på plass i bilene, for en ny gamedrive. Denne gangen møtte vi på sebraer, antiloper,gribber, apekatter,bøfler og elefanter+++
Så var vi så heldige at vi oppdaget en løvemamma med to små simbaer som lå å sugde melk på ca 5 meters hold. Det var helt fantastisk!
Så begynte det å regne, og sjåføren snudde safaribilen tilbake mot THE Hood:)
Plutselig dukket det da opp en pomba i "høygir" ved siden av bilen, med halen rett til værs, akkuratt som på filmen. Men han hadde det ganske travelt i dag, så vi fikk ikkje snakket så mye med han. Han så likevel ganske vennlig og desorientert
ut:) Timon var ikke å finne......

Så til middag in "The Hood" , før vi koste oss foran peisen med masaihopp og hyling tillaget for gjestene ..
Ganske fort ble det leggetid for små barn, så vi tuslet over "Tarzanbroen" , mens vi gledet oss til å sovne inn til jungellyder og diverse andre lyder...

Cathrine og Karin.

"African time" og stønnende mannfolk!

Vi dro fra Panafric Hotel i Nairobi tidlig søndag morgen etter enda en natt og frokostbuffè med passion juice, idoform og malariatabletter på hotellet. Vi reiste med fire behagelige safaribiler og turen skulle bli lang, humpete og en god del lenger enn vi hadde regnet med. Det positive humøret gikk gradvis noe nedover, mer hos enkelte der idoformen ikke hadde gjort sin jobb og magen begynte å leve sitt eget liv. Vi kjørte over fjelllandskaper, sletter med uendelig natur, masaier som gjetet kyrne ved veikanten, sebraer i det fjerne, smilende afrikanske bønder og flere landsbyer. Tidspunktet for reiseslutt var i stadig forandring. Sjåføren lærte oss tålmodighet med uttalelsene sine; først "one hour" og etter en halv time "two hours left". Småirriterende.

Etter å ha kjørt i en "stund" (?) stoppet vi ved en liten afrikansk kro, pågående kenyanere med kontinuerlig billigere elefant-serviettholdere og en flott utsikt over Rift Valley. Her fikk Disney inspirasjonen til tegnefilmen "Løvenes konge". Etter å ha kjørt enda litt til stoppet vi ved en Masai landsby.
Masaiene er en urbefolkning i Kenya som i stor grad har klart å beholde sin tradisjon. Denne gruppen med masaier som vi besøkte har blitt mer urbanisert på den måten at de tar betalt for besøk av turister. Dette har blitt deres viktigste inntektskilde. I den tilsynelatene rolige landsbyen ble vi møtt med krigere kledd i røde kanga, klirrende smykker, lange øreflipper, "ugging", hopping og dansing. Den røde kangaen er en beskyttelse mot farlige dyr som for eksempel løver, den samme vernende funksjonen har også sirkelen med busker som er rundt lansbyen. Masaiene lever et ekstremt primitivt liv med små hus lagd av møkk og jord som kvinnene(!!) bruker 2-3 måneder på å bygge. Kvinnene tar seg av alt bortsett fra jaktingen. Mennene kan ha så mange kvinner de ønsker, fra andre landsbyer enn deres egen. Kravet er at mannen må gi 5-6 kuer til kvinnen for å beholde henne.

Vi ble videre underholdt med mere hopping, sang fra kvinnene, omvisning i husene og selvfølgelig var alle velkomne til å handle fra masaienes eget markled av håndverksgjenstander, dvs. smykker, masker, sverd, tepper o.l.
Safaribilene humpet videre og ankom til slutt nasjonalparken Masai Mara. Dette v ar morro! Her bodde vi i telt inspirert av Brødrene Dals Atlantis-telt, med senger, strøm og bad med dusj. Once in a lifetime experience! (Som så mye annet her.)
Alt var veldig eksotisk med dyrelyder, grønne kratt, en liten innsjø pog bekker. Temtation island! om tarzan og jane hadde svingt seg i lijaner over oss hadde ikke vi blitt overrasket.

Etter en deilig "lunsj" og en times pause var vi klare for safari på savannen. Vi kjørte i de samme bilene vi kom dit med, men taket ble løftet og alle kunne stå og kikke, ta bilder, rope, peke på alle de ville dyrene vi så. I dag fikk vi sett både bøfler, gaseller, elefanter og noen så hyener. Den største attraksjonen var likevel en løveflokk som gaflet i seg en bøffel de sannsynligvis hadde "slaktet" samme ettermiddag. Morro. Siden vi hadde dratt ut på savannen såpass sent som kl.17 om ettermiddagen fikk vi også med oss den utrolige solnedgangen da klokken nærmet seg 19. Og den var virkelig fantastisk. Himmelen lagde en nydelig skjæring fra orange-rosa til en mørk, nesten sort slette med noen få trær. Det ble en post-kort aktig effekt. "Denne var finere enn alle gutter", sa Signe. Og det sier jo sitt..hehe. (Glad i deg, jenta!)
Vi avsluttet kvelden med en god, variert middagsbuffè og sovnet inn til siker og beroligende fuglelyder.

Takk for i dag :)

fra Berit Jordheim Tyssen
Renathe Wille

20. november - En dag i slummen

I dag dro vi inn til slummen i Soweto, som har 700 000 innbyggere. Det var et uvant syn som traff oss der. Fattige barn, gater fulle av søppel og hus man ikke kunne tro folk kunne bo i. Men det tok ikke langt tid før klassen ble positivt overasket over folket der. Vi ble godt tatt i mot av barn, som grep fast i hendene våre fra første stund. De førte oss til ´klubben,´ Maisha Mema, i slummen hvor barna holdt til. Der var det frivillige som jobbet for å engasjere barn i sin tøffe hverdag med lek og moro. Klubben er en veldedighetsstiftelse som ble opprettet i 1999. Det er først og fremst en sosial møteplass for barna. Der får de hjelp med lekser og de får enkel undervisning. De driver også med sport, hånadbeid, kunst, kor, dans og drama, bibelstudie og utendørs aktiviteter. Pr. desember 2003 fikk 80 barn fra slummen gå på skole støttet av Maisha Mema. Når vi besøkte klubben fremførte barna sanger og dans til oss. Det var utrolig rørende og det ble felt noen tårer blandt oss. Det var gripende å se barn som hadde et så dårlig utgangspunkt være så glade og takknemlige.

Etter å ha besøkt klubben ble klassen delt opp i små grupper på ca. fem personer. Gruppene gikk hjem til forskjellige familier som hadde barn i klubben, sammen med en leder. Det var en opplevelse å se hvordan de levde. Det var små blikkskur som var fyllt med en hetende varme, fluer og innsekter. Huset vi var i hadde to ”rom” som bare hadde et laken som skillevegg.
Vi avsluttet dagen i slummen med en fotballkamp mot et jentelag. Tror både våres og deres lag hadde det utrolig gøy. Etter fotballkampen dro vi hjem. Barna vi hadde vært med ville ikke gi slipp på oss. Det var trist å forlate dem.

Tror dagen i slummen gjorde at mange av oss fikk et annerledes og nytt inntrykk av folket i slummen. Menneskene der var i den dårligste situasjonen man kan tenke seg. Det var trist å se hvor ille de bodde og hvor lite de hadde. Men måten de taklet det på var utrolig. Mange levde bedre enn situasjoen de var i på grunn av deres viljestyrke, livsglød og samhold.
Senere på dagen dro vi til barnehjemmet Maisha Mema som blir drevet av de samme som i ”klubben” i slummen. Hovedlederene er Jonny og Marianne Haldimann Mydland som kommer fra Norge og Sveits. Hjemmet gir barn i slummen husly, mat, medisin og skolegang. For å ha penger til å drivet hjemmet får de personlig støtte fra blant annet kirker fra hjemlandet sitt. De sparer også selv penger som går til hjemmet og barna. Klassen ble godt tatt imot da vi kom. Vi lekte afrikanske og norske leker med barna. Tror de satt pris på at vi lekte sammen med dem. Etter lek og morro ble vi servert et varmt måltid, så var det tid for sang og underholdning. Noen av de små barna fremførte danser og sanger for oss. Deretter fremførte klassen våres Keep smiling og Velsignelsen. Kvelden ble avsluttet med å overlevere gaver, noe som barna ble utrolig glad for. Da vi skulle dra fra hjemmet og barna var det nok en gang noen tårer som ble felt. Det ble en tårevåt dag.

Madeleine og Sissel

Vare forste steg i sentrum

Forste natt pa hotellet sov noen som engler mens andre la vaken i mange timer for de fikk sove.

Dagen begynte med frokost i buffeen klokken atte, hvor vi kunne velge mellom alt fra English Breakfast til selvkomponerte omeletter til minipannekaker og frisk, eksotisk frukt.

Klokken ni skulle vi vare klar til a dra til slangeparken, men litt forsinkelser blir det alltid nar man er 26 elever og 3 larere pa tur.
Dette var vare forste steg utenfor hotellet: dagen for ble vi alltid hentet pa hotellet av vare to koselige, men villmannskjorende sjaforer.
Vi gikk i samlet flokk ned til sentrum, Geir ledet vei. Turen gikk eksemplarisk bra, og etter ca 45 minutter kom vi fram til slangeparken hvor hver og en betalte 200 shilling i inngangspenger. Der inne fikk vi rusle rundt og se pa alt fra krokodiller til skilpadder til skorpioner og selvfolgelig slanger!
Etterhvert samlet vi oss utenfor, hvor en bil haded mistet ^fotfeste^, den spant og spant der den sto i oppoverbakke. Selvfolgelig hoppet Geir og noen av Globales beste fram, klar til a skubbe, til stor begeistring for tilskuerne. Med hjelp av kenyanere og The Global Peoples hjelp kom bilen seg opp :)

Noen gikk pa Nasjonalmuseumet som la rett ved siden av, mens noen slappet av i solen, drakk vann, og tok mange bilder av nyydelige skolebarn, som ogsa skulle til slangeparken.

Etter slangeparken og museet dro vi til City Market, mens som vanlig var tidsplanen ganske sprengt, sa vi fikk kun en liten time der. Vi dro sa avgarde til Rosslyn Academy, en amerikansk|internasjonal skole.
Skolen var nydelig, og folk var imotekommende, og alt var ganske perfekt pa det stedet, som var som et eget lite land i Kenya, et helt annet samfunn.

Etter besoket pa Rosslyn Academy dro vi til et kjopesenter hvor vi gikk pa Masaimarked, som de fleste synes var skikkelig moro.
Deretter dro vi til hotellet hvor vi fikk en liten halvtimes pause for a skifte og slappe av. Om kvelden dro vi tilbake til Rosslyn Academy for a se pa et stykke om Helen Keller, kalt The Miracle Worker, satt opp av elevene (veldig bra!!).

Utslitne og glade samlet vi oss ved bassenget ute pa hotellet for a ha en oppsummering av dagen, ris og ros fra larerne (fikk bare ros vi!), og dagens ord som Dordi gav oss. Det vi alle kanskje bor ta med oss videre av det hun sa var et sitat hun kom med: Et vennlig smil forstar man i alle land.

Kvelden ble bratt avsluttet da vi ovde oss pa vare to sanger, Velsignelsen og Thats what friens are for. En mann lente seg ut av hotellvinduet sitt, ganske hysterisk og sinna: han var ikke sa glad for de vakre tonene vare som fylte den varme natteluften. Da skjonte vi at nok en dag var over.
Men det er mange fler i vente :)


Skrevet av Ingebjorg og Kristin =)

Forste dag for de gale og globale i Kenya

JAMBO!

Etter ein behagelig flytur fra Amsterdam til Nairobi var det tid for utfylling av papir for aa faa visum.
Me blei henta av to karar med minibussar som kjorte oss til hotellet.
Paa ein god halvtime langs "motorveien" merka me mange forskjellar fraa Norge:
Det var folk over alt, mange i bilar men ogsaa graadig mange som berre "seig" langs veien! Dei har mykje meir avslappande gaastil her enn oss Nordmenn.
Og bussstopp er dei ikkje saa aktive til aa bruka. Det var opptil fleire gongar golk berre steig ut av bilane og gjekk gjennom bilkoen.
Hotellet er veldig bra og den forste koppen med kenyansk kaffe var knall go!

Etter ei lita kvile la me ut paa tokt.
Forste stopp var Karen Blixen's farm. Her var det veldig interessant aa vera sidan dei fleste av oss saag filmen "Mitt Afrika" for me reiste.
Neste stopp var sjiraff-parken. Der gav me dei hoghalsa dyra mat mot aa faa igjen ei veldig klissete hand. Men det gjorde ingenting, for slikt tar me aa Global med eit stort smil.
Siste stopp for turen bar paa heimvei va besok paa den norske skulen. Der motte me ei hyggelig dama som viste oss rundt paa omraade.

Etter ein dag med mange nye opplevelsar blei gjengen ganske trotte og senga stod for tur. Viktig aa lada batteria til ein ny og spennandes dag her i Kenya!

P.s. Da e vanvittig kjekkt her:)

To glade jenter
Dordi & Ada

Hade paa badet!!

Onsdag 17.11 kl.14.30 forlot vi Solborg fhs for aa moete en ny og spennende verden, nemlig Kenya. Vi gledet oss og var fulle av forventninger uten aa egentlig vite hva som ventet oss der nede.
Foerst floey vi fra sola flyplass til amsterdam. utsikten fra flyet var overveldende. amsterdam var for mange en lite New York som oste av velstand. Flyplassen var ikke mindre imponerende. kasinoer, limosiner og butikk etter butikk. Da alle var ankommet "gaten" og var klare til ombordstiging, fikk vi litt action til glede for noen(kyvik)og til skremsel for noen(nessi). plutselig kom det en mann springende med politiet hakk i hel fra det flyet vi skulle reise med. han ble innhentet og lagt i bakken, og skrek som bare rakkern! "help, help, i'm not a terrorist" skrek han gang paa gang. ryktene sier at han hadde med seg en venn som var med paa vaart fly, men politiet fikk ikke has paa han. det viste seg at han ikke var terrorist, men mest sannsynlig narkosmugler.
paa flyet underholdt vi oss med filmer, afrikansk musikk, bok og "deilig" flymat.
etter en 9 timers lang flytur med kenya airways ankom vi nairobi, som stod i sterk kontrast med amsterdam.

De glade og globale forfatterene anette kyvik og kristine reigstad

klar, ferdig, gå !?

Bonga Honga !

Da begynner noen å bli ferdig med pakkingen til Kenya turen.
Selv har jeg ikke tenkt no lengere enn til tannbørsten.

I morgen klokken 14:30 drar vi fra skolen, 16:20 går flyet fra Sola flystasjon til Amsterdam.
eh, nok med info for nå. For å være helt ærlig så husker jeg ikke no mere av dagsprogrammet.
Uansett så har jeg mye jeg skal gjøre, som f.eks pakke..

- baj, baj for nå.
Sifu Ørjan.